Arica, Chile

Vi går til havn nesten hver dag. Kontainerhavner, havner hvor det losses kull på den ene siden av båten vår og kunstgjødsel på den andre, havner som er vant til cruisebåter, havner som ikke er vant til cruisebåter, havner hvor fiskebåtene ligger tett i tett og du får tilbud om å kjøpe store stykker fersk tunfisk. Havner med dårlig rykte, hvor du ikke får gå rundt som du vil. Havner som lukter fugleskit. Havner som lukter olje. Havner som lukter fisk. Havner som lukter penger. Havner som er gull verdt.

Havna i Arica er blant de siste. Ei havn som er gull verdt. Først for det spanske herredømmet som shippet sølvet fra Potosí, verdens største sølvgruve, herfra. Sølvskipene tiltrakk seg berømte stillehavspirater, som Thomas Cavendish og Francis Drake. Legenden sier at Drake gravde ned en skatt verdt ti billioner dollar et eller annet sted utenfor Arica. Det er neppe derfor Chile har plassert en stor garnison i Arica, Chiles nordligste by. Chile fikk Arica etter et berømt, avgjørende slag her under Stillehavskrigen i 1880. Peru måtte la havna og den frodige Azapadalen gå, og Bolivia ble utestengt fra kysten. Fortsatt er de lystne på Arica, sa guiden vår.

Jeg skjønner det godt. For selv om Arica er et av de tørreste stedene på jorden bebodd av mennesker, så dukker plutselig oasedalen Azapa opp mellom de lysebrune (kaffelattefarget heter det vel nå) ørkenfjellene. Irrgrønn! Undergrunnstrømmer har gjort at mennesker har klart seg i Azapadalen i flere tusen år. På de tørre fjellsidene ser du eldgamle geoglyffer fra tiwinakuenes tid, indianerne som ble overvunnet av inkaene og innlemmet som periferi i Inkariket. De siste fem hundre årene er det dyrket oliven i Azapadalen og de går for å være blant verdens beste. Akkurat nå var det høysesong for tomater. Roser og hibiskus stod tett i tett. Mangoene hang tungt i trærne. Jeg fikk akutt lyst til å gå på slang, men fikk en følelse av at guiden fulgte med meg.

Hva ellers kan du se i Arica? Det står en kirke laget av stål midt i byen. Den kan du gå og kakke på. Gustav Eiffel, han med Eiffeltårnet, har tegnet den kirka. På torget kjøpte jeg alpakkagarn nesten rett fra alpakkaen. Det luktet dyrisk. Den gamle kona plukket strå og flis fra garnnøstene før hun la det i en pose.