Iquique, Chile

Det er disig her på ørkenkysten. På morgenen er det kaldt, kanskje femten-seksten grader, så blir det varmere ut på dagen. Da dormer pelikanene på kaia. Men du skal ikke langt inn i landet før det blir sol og steikende hett på allerede tidlig på morgenen.

I går nevnte jeg Stillehavskrigen mellom Chile, Bolivia og Peru i 1880-årene. Det de egentlig sloss om var Atacamaørkenen – den tørreste på jorda. Hvorfor i himmelens navn gjorde de det? Svaret er sodium nitrat. Ørkenen er full av sodium nitrat. Av nitrat kan du utvinne saltpeter. Av saltpeter kan du lage krutt. Men ikke minst var saltpeter gjødning for landbruket i hele verden før kunstgjødsel ble oppfunnet. Det skjedde i 1929. Dermed sprakk bobla oppe i Atacamaørkenen. Peru og Chile i tur hadde hatt enorme inntekter på eksporten av saltpeter. Nå ble det stille, og gruvene ble forlatt. Tilbake stod tomme nitratbyer som Humberstone, like utenfor Iquique.

Humberstone var et administrasjonssenter for en av de største gruvene. Nå er Humberstone en diger spøkelsesby som står på UNESCOs verdensarvliste. Byen hadde alt. Butikker, bakeri, kino, slakteri, paviljong, tennisbane, svømmebasseng. For funksjonærene. Arbeiderne ble holdt som slaver og fikk lønn i poletter som bare kunne brukes i byen. I 1907 gjorde de opprør i Iquique. Det endte med en massakre hvor flere tusen mennesker ble drept av den chilenske hæren.

Sola steikte i Humberstone. En selskapssyk løshund gikk sakte rundt med den korte, lille skyggen sin etter seg i støvet. Ellers ingen spor etter liv, ikke ei flue. Jeg gikk alene i ytterkanten av byen. Jeg begynte å plystre på Sergio Leones filmmusikk til The Good, The Bad and The Ugly. Det ble jeg skremt av. Knirket det ikke i ei dør? Satt det noen og så på meg et sted? Noen med onde hensikter? Hvor var revolveren min når jeg trengte den?