Deception Island, Antarktis

Deception Island er faktisk en levende vulkan. Det pipler glovarmt vann fra grunnen der. Stranda er svart av lavasand. Siste utbrudd var i 1969, da vulkanen ødela to forskningstasjoner på øya. Likevel er innsjøen i vulkanens kaldera fra gammelt av regnet for å være en av Antarktis tryggeste havner. Derfor ble Hvalbukta, som du ser på bildene her, base for norsk-chilenske fabrikkskip under hvalfangertida her nede. Fra begynnelsen av nittenhundretallet og nesten fram til andre verdenskrig var det stor aktivitet. Det står fortsatt skakke bygninger og koketanker igjen fra den tida. Førtifem menn ligger begravet på buktas kirkegård, mange av dem norske. Det meste av kirkegården ble begravd av lava i sekstini. Et par enkle, hvite kors står der fortsatt.
Over til nåtiden! Barske, brasilianske Arnaldo hiver seg ut i vannet i Hvalfangerbukta. Ikke akkurat Copacabana, nei. Du skal ikke mange centimeterne uti det vannet før det er KALDT. Men hvis du graver en grop på stranda, vil de varme kildene fylle den opp med varmt vann.
Jeg kan ikke dy meg. Jeg må poste et par bilder til av pingviner. Jeg ser for meg at pingvinene her på Deception Island er litt frosne typer, som han pingvinen i barneboka som fyrer i ovnen og går med skjerf. De tasset rundt på den varme stranda med naturlige flip-flops.

Hvis du syns jeg har med uforholdsvis mange bilder av pingviner, så har du rett i det. Vi har sett mye annet også. Som jeg egentlig ikke helt har klart å ta noe bilde av. Vi så en leopardsel fange en pingvin og riste den ihjel. Vannspruten stod. Vi har sett digre albatrosser seile høyt over oss til sjøs. Vi har sett isflak store som fotballbaner. Og weddelseler som soler seg. Og alle nyanser av blått som finnes. Ting som gjør at du begynner å snakke som en gammelmodig poet!
- Veent! Host, host. Veeent!