Slik ser det ut når sånne som oss går i land i Antarktis. Dette er Cuverville Island. Her bor en kjempegjeng gentoo-pingviner (skal finne ut hva de heter på norsk, beklager). Noen tok seg tid til å sjekke ut nykommerne. 
Det er merkelig med pingviner. Den som ikke fryder seg når de ser pingviner, har et hjerte av stein. Hvorfor er det slik? Jeg vet jo ikke det. Men de ser ut som høytidelige barn der de stolprer avgårde. Så tryner de så uelegant innimellom. Når de spretter opp av sjøen, er de litt kjepphøye og rusa på mestringsfølelse og fisk. I vannet er de utrolige, de flyr over vannskorpa som delfiner! Se så spretne vi er, liksom. Og i kolonien skjer det noe hele tiden. De krangler, stjeler og skiter på naboen. Pingvinmennene går flittig ned til stranden og henter stein til reiret. Det er ofte en lang gåtur. Når de kommer tilbake med en liten stein i nebbet sitt, legger de den forsiktig på reiret. Og det slår aldri feil; fru pingvin flytter den utålmodig på et mer egnet sted. Noen pingvinmenn har litt lavere arbeidsmoral og prøver å legg snøklumper på reiret. Kona himler med øynene. Tror jeg, der jeg står og ikke blir lei av å se på pingvinenes private anliggender.
Cuverville Island ligger i et eventyrlig islandskap. Digre breer henger ut i Errera-kanalen og slipper enorme isfjell ut i vannet. 
For den som ikke skyter som ei kule ut av vannet på pingvinvis. Det vil si de fleste av oss andre på to bein.
Gentoo-pingvin. Kort i lortfallet. Litt større enn adeliepingvin og den stilige chinstrapen (bøylepingvin). Skriker som et esel, lukter som en pingvin (du ville ikke tro det).Paradise Bay - på selve kontinentet
Blåjakke-pingviner, også kalt hurtigrutepingviner. Kommer til Antarktis i sommersesongen, gjerne med bilder av barnebarna på innerlomma. Stiller hverandre retoriske spørsmål som; Isn't this AWESOME?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar