Dag 2

Nord-Atlanteren skinner som sølv og havhestene seiler på termalvindene skipet lager. De har bestemt seg for å følge oss helt til Hebridene, tror jeg, og så følger de kanskje et annet skip tilbake? Havhester lever på havet, og er faktisk i slekt med albatrossen. De har det samme systemet for å filtrere saltvann på nebbet sitt. Av og til, hvis du kommer nært nok, kan du se en størknet dråpe salt hengende på nebbet, og det kan nesten se ut som de gråter. Men det gjør de nok ikke. Havhestene er i sitt rette element her langt til havs. De sover på havoverflata, og finner det de liker i matveien. Bare når de legger egg og fostrer opp ungene sine, er de på land. Da kan de nesten ikke vente med å komme seg til sjøs igjen. De sparker ut tjukkasungen fra reiret så fort de kan, selv om ungen hverken kan fly eller svømme. Ungene lander i havet nedenfor reiret, og blir liggende og flyte på flesket noen dager før de begynner å padle ut dit hvor de skal tilbringe resten av livet. Tradisjonelt er det kalas på Island og Færøyene når havhestungene dupper på havoverflata, så nært land. Det er bare å plukke opp delikatessene med en håv. Det gjelder å spise dem før de begynner å smake tran, som sjøfugl gjerne gjør. Fullt så tilpasset til havet som havhestene er ikke vi menneskene. Derfor har vi hatt obligatorisk safety drill ombord i dag. På signal gikk vi til møtepunktet ved livbåtene og så ble sikkerhetsutstyret demonstrert. Natasha har på seg en dress som isolerer kroppen og hindrer varmetap inni livbåtene. De amerikanske herrene fulgte nøye med, både på hvordan man tok dressen på og hvordan man tok dressen av.