MS Fram har klappet til kai i Reykjavik!Endelig! Jeg har ventet på Fram i Reykjavik og nå går jeg ombord. Foran meg har jeg sekstisju dager med seilas hele veien ned til Sørishavet og det antarktiske kontinentet. Jeg gleder meg og er spent, skikkelig spent. Jeg er verdens mest sjøsyke person og skal på verdens lengste cruise. Jeg stabler reisesyketablettene på baderomshylla i lugaren og tenker på den rekordtidlige snøen på Tromsdalstind og på morgenturer med bikkja når det sludder horisontalt i november. Så pakker jeg ut en tube nyinnkjøpt solfaktor 50 fra kofferten og setter den pent på hylla. Jeg er klar. Lett anker, matros!
At last! I´ve been waiting for Fram in Reykjavik and now I´m embarking. Ahead of us we´ve got sixtyseven days of sailing all the way down to the Antartic continent. I´m excited and a bit anxious. I´m the most easily seasick person in the whole world and I´m embarking on the longest cruise ever. I pile up my seasickness pills on the bathroom shelf in my cabin, thinking of the snow in the norwegian mountains already there in late august and of morning walks with my dog when it´s snowing horizontally in november. And then I unpack my newly bought sunscreen factor 50 and puts it nicely on the shelf. I´m good to go!
7 kommentarer:
Fine artikler og god blogg.Ser ut som dere har fått en kjempefin sart på turen. Lykke til videre. klem fra oss alle i TOS
Lukke på reisa!
Jens
Har humret meg gjennom første del av teksten mens jeg forestilte meg Jørns kroppsspråk før rideturen, he,he. Ikke høy i hjelmen. Glad jeg ennå har en bror med hode. Vakre bilder. Gleder meg til fortsettelsen, håper du klarer å holde sjøsyken i sjakk og skrive masse! Pinga og tante mollkoser seg om enn i horisontalt regn. Tromsdalstinden er allerede hvitkledd + noen topper på Kvaløya. Takk for at jeg får være her, jeg er dere ubeskrivelig takknemelig for det:-)Lykke på reisen fra Pinga og Margrethe
Hei, vennen! Jeg savner deg når jeg leser bloggen din, skal følge med reisen hver dag! God tur!
Klem, Bjørg
Hei.
Du kjenner ikke meg, men jeg er en kompis av hotellsjef, Kjell Karlsen. Om du ser ham må du hilse så mye. Superfin blogg. God tur videre.
Roger i Oslo
Hei.
Fine bilder:-)
Bestefar Terje jobber der,han er styrmann.Ser du han må du hilse han fra meg.
Hilsen Susanna Melanie 9 år.
Hei, imorgen Valparaiso. Mange sjømenn har minner.
Mitt og min ektefelles minne var magesjau. Vi tok inn på et Hostal, og fikk en ekte aften med lokale trubadurer ca 75 år gamle. Gittar og trekkspill og mandolin. Vi ble litt beruset. Men til tross for Hostal (nettene før hadde vi 4 stjerners i Vina del Mar) så var dette noe av det mest minneverdige ved å trampe omkring med kofferter i S. Amerika (vi skulle egentlig til Falkland men Argentinerne tillot ikke Twin Otteren fra Puerto Williams). Det trengs 3-4 dager i Valparaiso!! Ikke en. I Puerto Monnt blir det kaldere. Men de nedsagede trestammene viser at store trær ble 3-4000 år gamle der nede.
Og så husker vi Poncho Indianerne i landsbyene vi busset gjennom etter at toget nådde endestasjon.
Så spørsmålet er om det er folk som gjør "reisen" eller om det er natur og sånt.
Hilsen
Arne fra Narvik
Legg inn en kommentar