Hebridene

Noen ganger er det en skikkelig opptur å komme til et sted du ikke hadde vurdert å dra til i det hele tatt. Hebridene er et sånt sted. I morges la vi til kai i Stornoway, en liten by på øya Isle of Lewis i Ytre Hebridene. På disse øyene har det bodd mennesker i flere tusen år, lenge før vikingene kom og raidet kystene her. Se på det øverste bildet. Det er The Callenish Stones. Digre steiner satt opp i sofistikerte formasjoner – for fire tusen år siden! Som guiden vår stolt påpekte; da London bestod av femti skitne leirhytter, fantes det et rikt utviklet og tallrikt samfunn på Hebridene. Et samfunn som hadde makt og overskudd til å sette opp flere slike steinformasjoner over et stort område på øya Lewis. Hva steinene er blitt brukt til, vet man ikke helt sikkert. Fordi steinene forholder seg til hvordan sola og månen står i en syklus, regner man med at formasjonene iallefall utgjør en kalender til å måle år, måneder og dager med. Spennende, ikke sant? Selv tror jeg at jeg må lese mer om dette, guiden snakket engelsk med heftig aksent og det var ikke bare-bare å henge med i svingene for en skarve trønder. Sytti prosent av beboerne på Hebridene snakker gælisk, og aksenten på engelsken blir ultraskotsk. Et og annet norrønt ord er også i bruk, som dal og laks. Vikingene la ikke bare igjen ord og gener, norrøn byggeskikk var faktisk svært lenge i bruk på treløse Hebridene. Vi besøkte et slikt steinhus, som ble bygd i attenåttiårene og bebodd fram til sekstitallet. De kaller slike hus ”black houses”, svarthus, fordi halmtaket trenger konstant varme for å ikke bli for tungt og falle sammen. Derfor hadde de grua gående hele tiden, og huset ble sotfarget etterhvert. Det de fyrte med, og fortsatt fyrer med, er torv. Store deler av øyene her er myr, så her er det nok å ta av. I myrene går tusen millioner sauer, og av saueulla spinner de tweedstoff. Det berømte Harris tweed kommer herfra. Vet du ikke hva Harris tweed er, så har du handla for mye på H&M. Innimellom myrene er det fjorder og laguner og innsjøer, og i disse er det laks og ørret. Hebridene er selve fiske-paradiset, eller rettere sagt; fisker-paradiset. Og da har jeg ikke nevnt at de selger whisky som Laphraig, Lagavulin og Oban på hver eneste lille nærbutikk. Whisky må til i et fisker-paradis, slik jeg har forstått det på ekspedisjonslederen. Regner med det blir mer whiskysnakk imorgen, da kommer vi jo til selveste Oban i Skottland. Fram til da: tenk på om du ikke skal ta turen til Hebridene en gang. Det er så annerledes. Litt sånn på siden av verden. Jeg gikk rundt i Stornoway og følte meg fjollete fordi jeg ville ha en kaffe latte. Sånt har de ikke her. Det ble en afternoon tea på County Hotel istedet. Sammen med gamle damer som drakk te og spiste scones med hatt på de hvite krøllene. Fantastisk.