tirsdag 25. september 2007

Douglas, Isle of Man





Midt blant de britiske øyene ligger Isle of Man. Jeg liker å tenke på den som ”menneskeøya”, men neida – opprinnelsen til Man-ordet er diffus og norrøn. Det var norske vikinger som bosatte seg her aller først, og de regjerte øya fram til tolvhundretallet. Da overdro kong Magnus VI øya til Skottland. Synd. For det er slik ei fin øy, og kjempepopulær som feriemål for folk i Storbrittania. Litt som Danmark er for oss nordmenn. Byen Douglas ligger i ei bukt, og bukta har ei lang, hvit sandstrand. Og strandpromenade! En ordentlig strandpromenade med lykter, iskremselgere og palmer. Det ser skikkelig fransk rivieria ut. Jeg tror palmene er plantet for å understreke en slags følelse av badeferie og paradis, litt for å skjule det faktum at det faktisk er Irskehavet som slår inn her. Og ei dame ombord fra New Zealand kunne avsløre at palmene ikke var palmer, men en spesiell type gress fra New Zealand! Som tålte alt mulig! Men strandpromenaden er knallfin, og alle husene du ser i bakgrunnen er for det meste små hoteller. Og på veien ved siden av promenaden går det en trikk som blir trukket av hester. Det sjarmerte meg litt. Sånn trikk kunne jeg tenkt meg at vi fikk i Tromsø. Snakker om lite co2-utslipp. Ellers så tror jeg de gjør litt som de vil på Isle of Man. De har selvstyre under den engelske kronen (dronningen er faktisk Lord Of Mann, det syns jeg er litt vittig), og har gitt seg selv alle mulige slags skattefordeler. På havneterminalen så jeg turistrådet på øya oppfordre folk til å føle seg frie og bildet viste to gentlemen med store motorsykler og store glis. Så det er mulig det er lov å råkjøre her også. På feil side av veien! Jeg vet jo i hodet mitt at det er venstrekjøring her, men kroppen min kan liksom ikke godta det. Selv om jeg konsentrerer meg skikkelig, blir jeg støtt og stadig nesten ihjelkjørt når jeg krysser gata i byer som Douglas. Jeg ble nok helt hjernevaska av Trygg Trafikk som førsteklassing. Tenk på det du, når du ser bildet av hestetrikken ovenfor og ikke syns det er noe spesielt bra. Det bildet risikerte jeg livet for.

Ingen kommentarer: