søndag 16. september 2007

The Viking Express


Du kan ikke reise fra Island uten å ha ridd på islandshest, tenkte jeg i mitt stille sinn. Men som gammel hestejente var jeg ikke helt klar for en rolig skrittetur mest for å se på utsikten, som egentlig hadde passet rideferdighetene til min makker ekspedisjonslederen best. Så jeg tok en sjanse og meldte oss begge på the Viking Express, merket med tre hestesymboler ("for advanced and experienced riders only") og lot det stå til. Ekspedisjonslederen holdt på å besvime av angst og beven, særlig da han så de andre som hadde meldt seg på den samme turen: fem gamle hestejenter, utstyrt til tennene med ridebukser. Vi spiste lunsj på hestesenteret først, og Jørn skalv på hendene, men lot som ingenting. Jeg følte meg helt på topp, tøyset og lo. Så var det dags. Jentene på senteret geleidet oss inn i stallen, hvor hestene stod ferdig oppsalet. Det var bare å feste hjelmen og stige til hest. Merk; vi er fortsatt inne i stallen. Vi red ut en korridor, og korridorer har dører. Det var her ekspedisjonslederen så sitt snitt til å taust markere ovenfor turlederen at ferdighetene kanskje ikke helt stod i stil med de tre hestesymbolene turen var merket med. Han skallet like gjerne hodet i dørkarmen så det ga gjenklang i hele stallen og hestene skvatt ut. Takk gud for ridehjelmen. Turlederen så fra Jørn til hestejentene med ridebukser. Så bestemte hun seg for å gi hestejentene det de var kommet for. Vi sporet hestene ut mot lavalandet og the viking express satte seg i bevegelse. Det ble klart en gang for alle at dette ikke var noen skrittetur. Heldigvis for Jørn (og for rumpene til gamle hestejenter) har islandshesten et ekstra ganglag som kalles tølt. Istedet for å daske opp og ned i salen, duver du forsiktig mens hesten flyr avgårde. På Island har det vært importforbud mot hester i tusen år, og derfor har hestene her bevart dette gamle ganglaget. Og forfinet det - de beste tølterne koster hundretusenvis av kroner og deltar i konkurranser over hele verden. Men en islandshest som forlater Island, kan aldri komme tilbake.
Kanskje står det islandshester rundt om på kloden og drømmer om hestelivet på Island; i store flokker på slettelandet, godmodig kjekling med alle hestekompisene sine og ute hele året. Eller turer dag ut og dag inn med nybegynnere som har meldt seg på en tur som er hakket for stor for dem. Men det gikk bra, faktisk over all forventning. Ekspedisjonslederen flommet over av mestringsfølelse og ville kjøpe med seg akkurat den hesten han red på hjem. Selv om han ikke klarte å uttale hestens navn. Her kan du se en video fra turen. Han med det store gliset er Jørn.

2 kommentarer:

margunn sa...

Åhhh, eg skulle gjerne vore med, O Island, O Islandshest! Hjartesukk frå gammal tøltar i London.

Rachel sa...

Hei pusi! Herlig å se at dere har det bra!! Kunne levende se for meg den store ekspedisjonslederen, svett i nevene på ridetur! Hi hi, tenk at du fikk lurt ham med på noe sånnt!
Jeg kommer til å følge bloggen din med stooor interesse, selv om jeg trolig ikke skriver kommentarer så ofte.
God tur videre, -håper du ikke blir alt for sjøsyk! :)