Bar Harbor, staten Maine, USA

I gamledager het Bar Harbor Eden. For lenge, lenge siden fisket de kanskje litt, men så fant de på noe lurt. De fant på turisme. Eller var det kanskje de rike selv som fant opp rekreasjon? Uansett. Allerede i 1855 ble det første hotellet bygd i Eden, og det var startskuddet på et våpenkappløp hvor det gjaldt å ha det flotteste sommerhuset. Berømte familier som Vanderbilt og Rockefeller hadde mildt sagt mulighet til å heve standarden, og det gjorde de. De kalte det ”cottages”, jeg ville kanskje heller kalt det slott. På et vis syns jeg det passer bra å ha Bar Harbor som første stopp i USA. Her kommer du i direkte kontakt med den eldgamle amerikanske drømmen, den om rikdom og innflytelse. De fikk muligheten til å vise det her, de som hadde fått det til. Nå er den berømte feriekolonien en liten by med nesten fem tusen innbyggere. Det er egentlig ikke så mye å se på her. Byen satser fortsatt på turisme, og det er faktisk litt av en stemning der, livlig og pulserende. Cafeer og restauranter i hopetall og alle har en ting øverst på menyen: hummer. Bar Harbor ligger på ei kyststripe der de humrer etter amerikansk atlanterhavshummer. Faktisk er hele byen hummergal. Jeg skulle for skams skyld kjøpe en liten hummermagnet på en av de mange souvenirsjappene. Det tok sin tid. Det var nesten fem hundre forskjellige magneter med hummer på å velge mellom. Minst. Så var det klart for et spesielt oppdrag for en spesiell gjest ombord. Jeg skulle kjøpe med en hummer. En levende hummer. En diger, levende amerikansk atlanterhavshummer. Selgeren plukket ut den største han fant og jeg gikk rundt i byen med en plastpose med en levende hummer i. Innimellom sparket den meg på låret. Hummeren var til Asbjørn, som går glipp av hummersesongen hjemme for å være med Fram til Antarktis. Asbjørn klappet hummeren på ryggen, sa det var en jentehummer og fikk den til å gjøre triks. Dagens absolutte høydepunkt.