Halifax, Nova Scotia

2653,115 kilo sprengstoff. Lastet ombord på ett eneste skip. Første verdenskrig pågikk i Europa og det franske frakteskipet Mont Blanc skulle gå med eksplosiver til de allierte styrkene på andre siden av Atlanteren. Det sprengstoffet skulle aldri komme fram. Istedet gikk det i lufta da Mont Blanc og det norske skipet Imo krasjet inn i hverandre i Halifax havn. Den dag i dag er dette den største menneskeskapte eksplosjonen gjennom tidene, unntatt atombomben. Eksplosjonen i Halifax havn drepte to tusen mennesker. Seks tusen mennesker ble skadet og store deler av Halifax ble grunnet med jorden. Jeg kan love deg at dette var helt umulig å forestille seg da jeg ruslet langs havnepromenaden i Halifax i dag. Halifax har en av verdens største naturlige havner og havnepromenaden er slik det sømmer seg. Et slags Aker brygge på anabole steroider, men mye, mye koseligere. Skarvene tørket vingene sine i det varme været, endene tagg belgian waffles av turistene og utekafeene var passelig fulle av folk. Foran Fram lå en røslig båt med to og et halvt tusen passasjerer ombord. Båten minnet meg om Tromsdalstind. Lenger bort traff jeg på Theodore Tugboat, som må være tvillingbroren til slepebåten Elias. Den så prikk lik ut. Samme øynene. Men det var en annen båt jeg hadde i tankene. Om du ikke har hørt om Mont Blanc og Imo, så har du hørt om denne. Titanic sank rett øst for Halifax i 1912 og byen spilte en viktig rolle i redningsarbeidet. Nå kan du se ting og tang fra Titanic på det fine og innholdsrike Maritime Museum of the Atlantic. Blant annet en dekkstol fra første klasse, og en bit av portalen inn til restauranten. Titanic har en mytisk tiltrekningskraft, og dekkstolen fikk liksom et magisk skinn over seg. Stolen hadde ikke gått ned med båten. Den fløt visst. Husker du den scenen fra filmen hvor Leo og Kate holder seg flytende i vannet? Grusomt. Nei, nå var det på tide å bevege seg oppover i byen og døyve all neutisk dramatikk. Halifax ser kanskje litt bråkjekk ut med alle de digre skyskraper-bank-kjempene sine, men innimellom står de gamle, små trehusene og liksom lener seg inn til de store. Jeg skulle egentlig gå til the Citadel, et gammelt klokketårn midt i byen, og ta bilde av havna derfra. Men jeg kom ikke så langt. Jeg spiste pannekake med lønnesirup i stedet.