Limón, Costa Rica

Costa Rica. Den rike kysten. Navngitt av selveste Christoffer Colombus da han rota seg bort her ved kysten av Limón, der vi ankra opp i dag. Han trodde det var gull og jade her, men det var det ikke. Bare regnskog hardpakket med fugler, pattedyr, amfibier og blomster. Så Costa Rica er likevel den rike kysten.Visst selger de frukt og kaffe til verden, men økonomien får skikkelige løft av store, utenlandske selskaper som etablerer seg her. Costa Rica er et stabilt demokrati, gir skattefordeler og har en velutdannet befolkning. Et slags trylleformular for framskritt. Økoturisme, eller naturturisme, er også viktig. I dag var jeg selv økoturist og jeg har kost meg grenseløst. Jeg var på et dovendyr-reservat! Hoho. Dovendyr må være noen av de merkeligste dyrene som finnes. De sover atten timer i døgnet, beveger seg like raskt som maling tørker og skiter en gang i uka. Men veldig sjarmerende, med et lurt, lite smil kronisk rundt munnen. Se filmen min, så skjønner du hva jeg mener. Det er en liten (hyperaktiv!) dovendyrbaby som er reddet av Aviarios Sloth Sanctuary. De tar i mot dovendyr som har rota seg opp i trøbbel og som må pleies før de slippes ut i regnskogen igjen.

Regnskog, ja. I dag gikk det opp for meg hvorfor det heter regnskog. Nettopp. Det regner. Vi var på kanotur oppover ei lita elv og regnet silte ned. Varmt, helt stille regn. Fuglene satt i ly under store blader. Ekornene ga blaffen og svisjet rundt med hendene fulle av frukt. En cayman gjemte seg bak en kokosnøtt som fløt i vannet. Sånn skal det være, tenkte jeg, dette er ekte. Regnet skal sile når du er i regnskogen. Det var fint. Etterpå spiste vi minibananer mens t-skjortene tørket. Jeg har allerede bestemt meg for å dra tilbake til Costa Rica en gang. Også tror jeg at jeg skal adoptere et dovendyr.