Siste havn i USA: Key West, Florida. The Florida Keys er gruppe øyer som ligger helt i sørenden av USA, og Key West er navnet både på byen og på øya som er er det kontinentale USAs sørligste punkt. Bare 98 miles til Cuba. Og Key West er en slags hybrid mellom amerikansk og karibbisk kultur. Jamaicansk reggae, en bydel med haitiere og cubanske sigarrullere. Amerikanere har ikke lov til å hverken reise til eller handle med Cuba, så sigarer fra Key West er det nærmeste de kan komme ekte cubanske sigarer. Ikke det at de bryr seg veldig mye om loven her i byen, så mange hasjpiper på utstilling i butikkvinduer har jeg aldri sett noen gang. Og slibrige meldinger på t-skjorter. Key West er stedet der cubanske båtflyktninger møter fulle amerikanske ungdommer på partytur fra fastlandet. Og du veksler mellom å bli sjarmert og irritert i gatene her. Du kan f.eks styre unna Margaritaville og de tusen millioner barene og heller kikke på sigarrullere og nyflettede hatter av palmeblad. Men varmt og vakkert er det. Avslappet. Hønene går løse i gatene som i små landsbyer i Karibien og du kan kjøre motorsykkel uten hjelm.
Jeg kan tenke meg at stemninga i Key West var litt den samme da Ernest Hemingway bodde her på tredvetallet. Foruten turistene og souvenirsjappene. Han spytta jo ikke i glasset, han Ernest heller. Han drev med marlinfiske sammen med kompisen Sloppy Joe, som hadde en bar. Den baren finnes fortsatt. Mens jeg tok turen innom Hemingways gamle, fine hus på 907 Whitehead Street. Huset er nå et slags museum, og et ganske fint et også. Rommene og møblene står som de stod. Dette bildet er fra Hemingways skrivestue. Jeg tok et bilde av Hemingway sin do og de flotte flisene på badet hans også. Og de velfødde, blanke kattene som bodde der. Hemingway skrev visst i testamentet sitt at Snowball, favorittkatten hans, og Snowballs etterkommere skulle få bo i huset og bli tatt vare på. Det blir de til gangs. Nå er de femti stykker og alle er like late og blaserte og mette. De er litt spesielle katter, skipskatt tror jeg vi kaller det i Norge. De har en eller to klør ekstra. Det ser ut som de har votter på.
Siste havn i USA: Key West, Florida. The Florida Keys er gruppe øyer som ligger helt i sørenden av USA, og Key West er navnet både på byen og på øya som er er det kontinentale USAs sørligste punkt. Bare 98 miles til Cuba. Og Key West er en slags hybrid mellom amerikansk og karibbisk kultur. Jamaicansk reggae, en bydel med haitiere og cubanske sigarrullere. Amerikanere har ikke lov til å hverken reise til eller handle med Cuba, så sigarer fra Key West er det nærmeste de kan komme ekte cubanske sigarer. Ikke det at de bryr seg veldig mye om loven her i byen, så mange hasjpiper på utstilling i butikkvinduer har jeg aldri sett noen gang. Og slibrige meldinger på t-skjorter. Key West er stedet der cubanske båtflyktninger møter fulle amerikanske ungdommer på partytur fra fastlandet. Og du veksler mellom å bli sjarmert og irritert i gatene her. Du kan f.eks styre unna Margaritaville og de tusen millioner barene og heller kikke på sigarrullere og nyflettede hatter av palmeblad. Men varmt og vakkert er det. Avslappet. Hønene går løse i gatene som i små landsbyer i Karibien og du kan kjøre motorsykkel uten hjelm. 
Jeg kan tenke meg at stemninga i Key West var litt den samme da Ernest Hemingway bodde her på tredvetallet. Foruten turistene og souvenirsjappene. Han spytta jo ikke i glasset, han Ernest heller. Han drev med marlinfiske sammen med kompisen Sloppy Joe, som hadde en bar. Den baren finnes fortsatt. Mens jeg tok turen innom Hemingways gamle, fine hus på 907 Whitehead Street. Huset er nå et slags museum, og et ganske fint et også. Rommene og møblene står som de stod. Dette bildet er fra Hemingways skrivestue. Jeg tok et bilde av Hemingway sin do og de flotte flisene på badet hans også. Og de velfødde, blanke kattene som bodde der. Hemingway skrev visst i testamentet sitt at Snowball, favorittkatten hans, og Snowballs etterkommere skulle få bo i huset og bli tatt vare på. Det blir de til gangs. Nå er de femti stykker og alle er like late og blaserte og mette. De er litt spesielle katter, skipskatt tror jeg vi kaller det i Norge. De har en eller to klør ekstra. Det ser ut som de har votter på. 
3 kommentarer:
Artige kommentarar frå Key West. Men er det USA-reglar som gjer at "Fram" ikkje er innom Havana, endå byen ligg så lagleg til i reiseruta? Skulle de ha teke med Cuba, måtte de vel ha segla direkte frå Canada utan å ha vore innom ei einaste USA-hamn. Men no er eg spent på å høyra frå Belize, det som i gamle dagar heitte Britisk Honduras. Anfinn.
Flott blogg, fine fotografier, og passe overaskende turist.
Og så kommer varmen. Tropene, luktene. Og sjøvann opp til 30. Spør chiefen eller loggføreren hva sjøtempen er!
En gang gikk vi 45 dager i ett mellom US og Tokio. Litt kjedelig? Nei. Men eggene fikk dunbelegg
Hei Anfinn!
Ja, jeg tror det er grunnen til at vi ikke går innom Cuba. Og beklager at det ikke ble noe innlegg fra Belize. Jeg dro inn til Guatemala den dagen istedet.
Alt godt,
Annelill
Legg inn en kommentar