Boston, Massachussets

En vanlig morgen på cruise er slitsom. En ting er å velge blant alle godsakene på frokostbuffeen, en annen ting er å finne hva du har lyst til å gjøre den dagen. Rusle rundt der båten har lagt til kai? Bli med på en guidet ekskursjon, og i såfall hvilken? Sitte på dekk og lese en god bok? Eller ta seg en tur på egen hånd? I går valgte jeg det siste. Vi hadde lagt til kai i Gloucester, en bitteliten by ved kysten som fungerer som havn for storbyen Boston. Jeg ville inn til Boston, men en nitimers guidet tur med historiske steder fristet liksom ikke i dag. Så jeg satte meg på lokaltoget og tok meg en tur på egen hånd. En times reise fra idyllisk suburbia ved kysten til grått grafittilandskap som bare venter på å bli by. Toget slingret seg sakte avsted. Jeg trommet med fingrene og leste om Boston. Frihetens krybbe. Det er det amerikanerne kaller Boston. Det var her spirene og stilkene til den amerikanske revolusjonen grodde. Det var her de kvitta seg med grådige England for godt og ble De forente statene. Alle amerikanske barn kan denne historien på rams. Spør hvem som helst av dem om the Boston Tea party, the Boston Massacre og Paul Revere sin ridetur om natten, og de kan svare deg. Dette er mytiske hendelser i amerikansk historie og i sentrum stod Boston. Jeg fant ut at jeg ikke kunne besøke Boston uten å lukte litt på den amerikanske revolusjonen. Og det kan man gjøre ganske enkelt og greit ved å følge the Freedom Trail (”Frihetens rute”) i downtown Boston. Du følger en rød strek på fortauet og kommer fram til de forskjellige historiske stedene. Og det er ikke snakk om en kort tur i parken her, ruta går nesten over hele downtown og Boston er en stor by. Jeg var fast bestemt på å få til hele runden på den korte tiden jeg hadde og gikk ut i kjapp passgang. Bare for å oppdage at de enkelte stedene ikke sa meg så mye, fordi jeg ikke kjenner historien godt nok. Ja, jeg var utenfor huset til Paul Revere. Jeg syntes ekornene utenfor huset til Paul Revere var søte. Frihetens rute ble et slags orienteringsløp for meg, der det var stas å krysse av postene på lista. Innholdet gikk meg litt hus forbi, og det er synd, for egentlig er jeg slett ikke uinteressert i den amerikanske revolusjonen. Tvert imot. Jeg tror den historien kan si oss noe om hvem amerikanerne er, hvorfor de tenker som de gjør. Uansett. Jeg fikk verdens beste unnskyldning til å hoppe av ruta. I en park danset en gjeng med unge gutter hip hop og rappet. The Breeze Team kalte de seg. Skal du til Boston noengang, så må du google disse. Fantastisk. Jeg ble stående til jeg måtte løpe til togstasjonen. Det var såvidt jeg hadde penger til togbilletten, for jeg hadde ukritisk slengt en neve dollar oppi capsen til gutta. Det var verdt det. Yo, man!